Sven Martin Håland presenterte seg selv som en "husrein bondeopprører". Han mente opptrappingen i etterkant av dette opprøret tross alt hadde gitt jordbruket mer penger. Reduksjonen i timetall pr. årsverk, fra 1850 til 1700 har bidratt sterkt til det.
NBS mener inntektsmålet må sees på som et gulv, og ikke et tak. Gulv vil si at alle skal opp på jamstilling, mens tak betyr at noen må trekkes ned for at de andre skal bli jamstilt.
Bondelagets leder Bjørn Gimming hadde bestemt seg for at målet skal oppfattet som et tak, og at det derfor ikke skulle kreves ei krone over jamstilling. Og jamstillinga skal oppnås på sektornivå. Men jordbruket er ikke jamstilt selv om sektoren er jamstilt. Det er store forskjeller internt i næringa. Kostnadene blir dekket inn, det er nå fastslått. Systemet er ei utfordring. Det er mange hensyn å ta.
Han var opptatt av at politikken må virke, i fht utviklingen i Nord-Norge. Men det er også et spørsmål om vi greier å fange opp alle ulempene, og kompensert for dem.
Systemet låser mye av ramma når inntektsmålet sees på som et tak. Når f.eks. kylling har inntekt langt over inntektsmålet, så låser det ramma. Kylling får tilskudd gjennom prisnedskriving (pns) på korn, og får dermed rimeligere kraftfor. Hvis vi reduserer pns vil det frigjøre midler til utjamning med andre produksjoner, distrikter og bruksstørrelser, noe stortinget egentlig har vedtatt at vi skal gjøre. IBU-midlene og miljøtiltak er også eksempler på tiltak som låser penger i ramma.
Styremedlem i Norsk Bonde- og Småbrukarlag Sven Martin Håland
Rovvilt
Rakel Nystabakk er beitebruker med sau, og varamedlem til styret i Nordland Bonde- og Småbrukarlag. På Nystabakkan er det gaupe og jerv som er den største rovviltplagen.
Nord-Norge har de beste utmarksbeitene, Troms noe bedre enn i Nordland. Utmarka leverer i år også, selv om det har vært den våteste og kaldeste sommeren på 50 år.
Hun trakk fram at når man mister 30 lam, som har ei slaktevekt på 20 kg, så er det 600 kg kjøtt som går tapt. Og dette har en stor verdi.
I 2025 var antallet ynglende gauper 15, mens bestandsmålet er 10. For jerv er tallet 21, mens bestandsmålet i Nordland også der er 10. Det er også en god del bjørn i Nordland, men man har ikke klart å registrere yngling.
Rakel Nystabakk, saueeier, beitebruker og varamedlem i Nordland Bonde- og Småbrukarlag
Mats Pavall er reineier i Duakta Reinbeitedistrikt. Han omtaler rovvilt som et stort problem, med 40 - 45 % tap av reinkalver. Det er hardt økonomisk og det er hardt psykisk. Ørna er også et stort problem. Den klarer å bære med seg de nyfødte kalvene. Og kongeørna tar både unge og gamle individer.
Han produserer mat til rovdyr, ikke til folk lenger. Så store er tapene. Det er så vidt han når over momsgrensen på 50 000 kroner. Med så store tap, både til sau og rein, så er ikke hjortedyrene hovedmatkilden for rovdyrene lenger. Derfor er jordbruk og reindrift blitt en helt nødvendig del av kretsløpet for å ha et så stort antall rovdyr. Men han setter pris på at også andre kjemper for reindriftsnæringa.
Mats Pavall, reineier
Camilla Risvoll fra Nordlandsforskning og Lars Kvamme fortalte om viltkameraprosjektet, som de driver. Dette gir viktig dokumentasjon på hvor mange rovdyr som faktisk finnes i naturen i Nordland. Dokumentasjon er vanskelig, fordi det må påvises kort etter dyret er drept, for å kunne fastslå hvilket rovdyr som har drept beitedyret. Dette gjelder selv om man er sikker på at det er rovdyr som har drept. Så det er veldig viktig med mye tilsyn og leting etter kadaver.
Camilla Risvoll, Nordlandsforskning
Lars Kvamme
Bodin Gård, gamle Vågønes Forskningsstasjon og Nordland Kultursenter
Etter et møte med lokallagslederne i Salten torsdag formiddag gikk turen til en omvisning på Bodin Gård, gamle Vågønes Forskningsstasjon og Nordland Kultursenter. Her fikk vi god informasjon fra Ingeborg Tangeraas, som er med i jordvernforeninga for Rønvik-jordene, om situasjonen rundt Bodin Gård, som i nåværende situasjon står uten driver. Jordarealene på Rønvik-jordene er blitt sterkt redusert gjennom årene. Hverken kommunen eller fylkeskommunen har sørget for at den viktige matproduksjonen på disse eiendommene er blitt sikret for framtida.
Her følger noen bilder fra omvisningen.
Her ser vi mot driftsbygningen på Bodin Gård, med Ingeborg Tangeraas
