Kan du fortelle litt om deg selv og om ditt forhold til jordbruket?
Jeg har vokst opp i rekkehus på Kløfta nord for Oslo. Kløfta var transittmottak av alle Felleskjøpet sine John Deere traktorer, og landskapet på Øvre Romerike preges av store områder med kornproduksjon. Min far er utdannet sivilagronom og jobbet i ti år på Felleskjøpets hovedkontor i Oslo før han senere ble daglig leder i Økoprodusentane (forløperen til Økologisk Norge). Dette har gitt meg et bevisst og nært forhold til jordbruket, men i likhet med de fleste andre hadde jeg knapt noen gang vært i et fjøs før jeg selv ble melkebonde mange år senere.
Min slekt er som de fleste andre slekter fra gårder, og navnet Tufte kommer fra Tufte gård i Horten, som drives av min tremenning Olaf. Da jeg møtte min tremenning Olaf for første gang tidlig 90-tallet forsto jeg ikke hvorfor han gadd å starte med den lille sporten roing. Selv drev jeg med selveste nasjonalsporten langrenn der jeg mente det var langt større muligheter for å lykkes. Det skulle vise seg at jeg tok skammelig feil. Olaf ble raskt norgesmester i singelsculler, og senere på toppen av karrieren to ganger olympisk mester på 2000 m!
Etter jeg ga meg som langrennsløper fikk jeg jobb der jeg solgte boligalarmer på provisjon. Jeg tok i bruk konkurranseinstinktet fra idretten for å oppsøke flest mulig. Innsats kombinert med mange kundemøter førte til salgsrekorder og nyttig kunnskap om å håndtere kunder. Fra alarmsalg gikk turen videre til Handelshøyskolen BI og utdannelse på bachelornivå. Dette førte meg inn i rekrutteringsbransjen og jobb som daglig leder for BI studentenes bemanningsbyrå og konsulent for lederrekrutteringsselskapet Mercuri Urval.
Da jeg møtte ei jente i Oslo fra Oppdal, gikk turen til mine kommende svigerforeldre som drev melkeproduksjon i fjellbygda Nerskogen ved foten av Trollheimen 800 moh. mellom Oppdal og Rennebu. Jobben som gårdbruker og melkebonde var veldig givende og interessant, så da forpaktet vi like greit gården med plan om kjøp og overtakelse. Samtidig tok jeg voksenagronom på Storsteigen VGS i Alvdal.
Det ble ikke kjøp av gården, den økonomiske risikoen og arbeidsbelastningen ble større enn vi var villige til å akseptere, men det ble 3 gutter som nå er 3, 5 og 8 år. Vi flytta fra gården og kjøpte oss hus sentralt i Oppdal. Min samboer jobber i dag i innvandringstjenesten i kommunen og jeg jobber som fylkessekretær for Møre og Romsdal Bonde- og Småbrukarlag og er rådgiver med ansvar for verving og rekruttering i sekretariatet i Oslo.
Kan du fortelle litt om din bakgrunn innen organisasjonsarbeid, og om hvordan du kom inn i organisasjonslivet?
Jeg kom inn i organisasjonslivet som styremedlem i det lokale produsentlaget i Tine i Rennebu. Da jeg kun hadde tre måneder igjen som melkebonde ble jeg leder i Rennebu Bondelag. Motivasjonen for dette ledervervet var min egen opplevelse av de ikke bærekraftige og svært urettferdige vilkårene jeg måtte akseptere i mitt virke som selvstendig næringsdrivende melkeprodusent.
Jeg jobbet opp mot 4000 timer per år og hadde et samlet overskudd som var omtrent halvparten av en normal norsk snittlønn. Jeg tok det for gitt at dette ville forbedre seg kraftig etter noen år, men etter samtaler med mange kollegaer forsto jeg at det trolig ikke ville bli tilfelle, og da ble rettferdighetsfølelsen i meg vekket kraftig!
Mitt lederverv i Bondelaget fikk en pangstart da jeg ble valgt til å bli eneste utsending for å representere Trøndelag bondelag sine 9000 medlemmer i en storaksjon ved bruddet i forhandlingene i 2021. Oppdraget var å kjøre traktorkolonne fra Oppdal til Oslo sammen med John Erik Johansen og Bodhild Fjelltveit fra sentralstyret og møte masse lokallag fra begge faglag på vei til Oslo. Fra Vikingskipet på Hamar hadde vi 90 traktorer etter oss frem til en markering på Moelv. Da vi kom frem med politieskorte foran Stortinget holdt vi appeller på Løvebakken, og hadde tydelige budskap vi fortalte til stortingsrepresentantene og journalister fra riksmedia. Det var også første gang jeg fikk gleden av å møte den levende legenden Per Olaf Lundteigen.
Jeg forsto tidlig som tillitsvalgt at jeg var mer enig i de landbrukspolitiske verdiene til NBS enn Bondelaget, men jeg var sterkt engasjert lokallagsleder og var blant annet utsending til Norges Bondelags Bondetinget i flere år før jeg byttet over til NBS.
Kan du fortelle om noen hyggelige opplevelser i organisasjonssammenheng?
Den mest inspirerende opplevelsen var en aksjon sammen med daværende landsstyremedlem Ola Lie og fylkesleder i Hedmark BS, Grim Jardar Aasgård. Vi var en gruppering fra begge faglag som fulgte med på hvordan bønder i Frankrike og andre land gjennomførte kraftfulle demonstrasjoner, og hvordan oppmerksomheten rundt dette ble dratt inn mot vår kamp for faglig korrekt tallgrunnlag av norske journalister. Vi forsto at det bygde seg opp et historisk godt moment for å få oppmerksomhet rundt den viktige kampsaken om tallgrunnlaget som vi ville utnytte!
Resultatet ble en vellykket aksjon på årsmøtet til Trøndelag Senterparti der målet var å formidle et budskap om hvor avgjørende viktig det ville være for Senterpartiet at de sto fast ved standpunktet om null normering og avkastning på kapitalen for norske bønder! Riksmedia ved NRK og TV2 møtte opp sammen med 200 demonstrerende bønder. Vi kom på forsidene i riksavisene og fikk innslag på NRK Dagsrevyen og TV2 nyhetene, da jeg og Ola presset nasjonal leder i Senterpartiet og daværende finansminister, Trygve Slagsvold Vedum i saken om tallgrunnlaget.
Det er utrolig artig og inspirerende i kampen for den norske bonden å skape slike suksessfulle aksjoner, der vi sprer ut viktig kunnskap om landbrukspolitikk til store grupper av innbyggere gjennom riksmedia langt utenfor «landbruksbobla».
Jeg vil og anbefale på det sterkeste å melde sin interesse for å være utsending på vegne av lokallaget og fylkeslaget til det årlige landsmøtet i november. Det er veldig motiverende og inspirerende til videre innsats i vervet i lokallaget å være med på en sosial helg med flere hundre likesinnede fra hele landet. På landsmøtet kan man bli kjent med sentralstyret og ledelsen i Oslo og få god forståelse for målene til organisasjonen. I tillegg får man være med og bidra med direkte påvirkning på landsmøtevedtak som skal styre hele organisasjonen de kommende årene. Landsmøtet er en av de mest hyggelige og beste begivenhetene jeg er med på i organisasjonssammenheng gjennom året.
Nå gleder jeg meg til å bli med og bidra på landsmøtet som ansatt, som en del av serviceapparatet til alle våre gode tillitsvalgte.
Hva ser du frem til i rollen som organisasjonsrådgiver i Norsk Bonde- og Småbrukarlag?
Jeg ser frem til å bli kjent med de dyktige og hyggelig medarbeiderne i sekretariatet i NBS og bli en del av dette sterke laget av ansatte! Ser også frem til å snakke med mange medlemmer i hele landet og få forståelse av hva som driver motivasjonen deres for medlemskap i NBS, og hva de ønsker å være med på å oppnå med medlemskapet. Ser også frem til å jobbe hver dag med veldig meningsfylte oppgaver som er viktig for NBS, norske bønder, levende bygder og nasjonal matberedskap ved å jobbe for nåværende og fremtidige medlemmer i NBS.
Hva blir det viktigste du skal gjøre fremover?
Det viktigste jeg skal utføre av oppgaver fremover blir å ha telefonsamtaler med nåværende medlemmer og kartlegge motivasjonen deres for å bli værende som medlem. I tillegg blir det viktig å snakke med alle de som er blitt tipset inn som potensielle nye medlemmer av våre tillitsvalgte, og å verve nye medlemmer. En annen viktig oppgave blir å bidra til rekruttering på landbrukshøyskoler, og presentere NBS for våre fremtidige bønder og få de som medlemmer og ressurser i organisasjonen.
Hvordan håper du å bidra til å utvikle organisasjonen videre?
Jeg håper å bidra til å profesjonalisere organisasjonen ved at medlemmene føler seg godt ivaretatt og lyttet til ved at jeg tar kontakt med dem og tar med deres budskap inn til ledelsen. Jeg håper jeg kan bidra til å bygge en sterkere organisasjon ved å kartlegge innspill fra mange medlemmer. Et av målene er at dette skal bidra til å skape mer aktivitet i lokallagene ved å gi lokallagene kunnskap om det som er viktig for våre medlemmer.
God aktivitet med de rette aktivitetene i lokallagene er avgjørende for få flere medlemmer, og nå målet om 10 000 medlemmer innen utgangen av 2029. Jeg er helt sikker på at det er tusenvis av folk i Norge som sympatiserer med NBS, som er engasjert i matpolitikk og kan tenke seg å bli medlem. Hvis det er synlig aktivitet i lokallaget der de bor så blir jobben mye enklere for å få de som medlem, enten de er forbrukere eller bønder.
Engasjement avler engasjement, og jeg håper å bidra til at NBS får utnyttet det sterke uutnyttet potensiale som ligger i historisk sterkt fokus på sunn mat, lokal mat og matberedskap vi opplever i samfunnet for tiden. Vi må omdanne dette momentet i samfunnet til flere medlemmer i NBS!