Ifølge Hovedrapporten har landbruket redusert sine klimagassutslipp med 5 prosent i perioden 2020-2024. Det betyr at jordbruket er halvveis til å nå målet fra klimaavtalen om å kutte 5 mill. tonn CO2-ekvivalenter innen 2030.
- Jeg er glad for at rapporten viser at vi ligger godt an til å nå de oppsatte målene, sier leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Tor Jacob Solberg.
Klikk her for å lese hele rapporten.
Helhetlig bærekraft virker
Et viktig funn i rapporten er at tiltak som bidrar til en helhetlig bærekraft virker. Rapporten peker på at tiltak som drenering, kalking og god utnyttelse av husdyrgjødsla har effekt og bidrar til utslippskutt.
- Det er bra med fokus i næringa på tiltak som er gode for matproduksjon og klimatilpasning, og som også bidrar til utslippskutt, sier Solberg.
- Disse tiltakene har en positiv side for bondens økonomi og landets selvforsyning, og det er grep som jordbruket har valgt å prioritere gjennom jordbruksavtalen.
I jordbruksoppgjøret 2023 ble partene enige om å øke tilskuddssatsen for drenering. I 2024 bevilget partene 142 mill. kroner til drenering, og etterspørselen fra bonden etter disse midlene er fortsatt høy.
- Det vi først og fremst kan ta videre med oss fra denne rapporten er at det er gulrot og ikke pisk, som fungerer, sier Solberg.
De store kuttene skyldes systemtiltak
Hovedrapporten viser at nedgangen i utslipp i stor grad skyldes lavere antall melkekyr og sau enn forventet, mindre bruk av mineralgjødsel i 2024 enn forventet, og færre arealbruksendringer enn anslått.
- Tiltakene som har ført til utslippskutt så langt skyldes i hovedsak systemet, ikke aktiviteter som faktisk er gjennomført på gårdsnivå, sier Solberg. Han peker på areal som et eksempel:
- Resultatene for arealbrukssektoren kommer av at et mindre areal enn først anslått er lagt om fra skog til beite, og fra myr til jordbruksareal, som et resultat av forbudet mot nydyrking av myr. Det er altså ikke enkelttiltak bonden har valgt å gjennomføre som klimatiltak på egen gård, sier Solberg.
- NBS vil alltid kjempe for en helhetlig politikk der klok bruk av naturresurser er positivt. Skal vi nå målene om 50% selvforsyning må det tas mer areal i bruk. Hvis gjennomføringen av denne avtalen gir det minste tegn til begrensning i forhold til målet om 50% selvforsyning vil vi protestere kraftig mot det.
- Flere av de tiltakene bonden faktisk gjennomfører på gården kan ikke måles med dagens metoder, og inkluderes ikke i klimaregnskapet, legger Solberg til.
For jordbrukssektoren, som inkluderer utslipp fra husdyr, kommer en del av nedgangen i utslipp fra befolkningsframskrivingene.
- Det er helt grunnleggende at samfunnets behov og virkelighet vil endre seg igjennom en avtale periode. At befolkningsframskrivingene skal påvirke bondens klimaresultater viser vel bare at denne rapporteringen er svært sammensatt og at man kan få helt andre resultater enn det bonden kjenner seg igjen i.
Usikkerhet om tallene fremover
Rapportens framskrivninger peker på at det ikke kan forventes en like stor nedgang fra endringer i arealbruk og befolkning i perioden fremover. Rapporten viser at befolkningsframskrivingene fremover er moderate. Dette er likevel svært usikre estimater på framtidig utvikling.
- Det er vanskelig å se av dagens resultater og prognoser for videre utvikling, hvor vi vil ende i 2030, sier Solberg.
Matproduksjon bidrar til klimagassutslipp, og Klimautvalget 2050 påpekte i sin NOU at det må forventes biologiske utslipp fra jordbruket i framtidas nullutslippssamfunn. Norsk Bonde- og Småbrukarlag har flere ganger påpekt at klimatiltak i jordbruket må sees i en større sammenheng, og at det først og fremst må prioriteres tiltak som bidrar til helhetlig bærekraft. Flere av tiltakene er redegjort for i organisasjonens egen bærekraftsplan.
- Det er viktig at tiltak som gjennomføres ikke bidrar til at forbruket flyttes over til importerte matvarer og fører til karbonlekkasje, sier Solberg.
- Vi jobber for aktivitetsrettede tiltak som også har andre positive effekter for jordhelse, dyrehelse, bondens inntekt og næringsgrunnlag, biologisk mangfold, kulturlandskap, og miljø. Å kutte utslipp er ikke nok, og et ensidig fokus på utslippskutt er i konflikt med andre samfunnsmål, sier Solberg.
Mener vi må ta hensyn til sjølforsyning og beredskap
Etter klimaavtalen ble inngått i 2019, har Stortinget vedtatt en egen sjølforsyningsplan. Verden har også endret seg, og behovet for et robust matsystem og god matvareberedskap har blitt tydeligere. Solberg understreker at dette ikke må glemmes i bærekraftsarbeidet.
- Behovet for økt sjølforsyning og beredskap er ikke hensyntatt i jordbrukets klimaarbeid, sier Solberg.
Solberg trekker også linjer mellom nedbygging av matjord, jord som legges brakk, og klimagassutslipp.
- Når jord går ut av drift og bønder legger ned, går også dette arealet ut av jordbrukets klimaregnskap. Vi trenger mer jord i drift for å øke sjølforsyninga og sikre matberedskapen, men brakklegging av jord slår positivt ut for Norges klimaforpliktelser, sier Solberg.
- Det henger ikke på greip. Det kan ikke være slik at vi har mekanismer som stimulerer til og premierer at jord går ut av drift, sier Solberg.
Han mener at økt sjølforsyning, beredskap og hensynet til helheten i jordbrukets samfunnsoppdrag, må komme først.
- Klimaavtalen er viktig, men økt selvforsyning og økt matberedskap er enda viktigere. Det er en tydelig målkonflikt mellom disse to målene. Hvis denne avtalen står i veien for at vi skal produsere mer mat, blir det kraftig motstand fra oss. Jeg synes jeg ser den politikeren som lykkes med å trøste de som sulter med at de iallfall har bidratt til å redde klimaet, sier Solberg.