Av Nora May Engeseth
Lovforslaget ble lagt frem tidligere i år, og er basert på to NOU-er fra Anskaffelsesutvalget. Endringen i anskaffelsesregelverket i Norge skjer parallelt med endringer i tilsvarende regelverk i EU.
«Norsk Bonde- og Småbrukarlag er positive til forslaget som nå legges frem, og vil understreke viktigheten av at anskaffelsesregelverket gir nødvendig handlingsrom slik at det offentlige kan gjennomføre innkjøp som bidrar til beredskap, økt sjølforsyning, bærekraftige produksjonsmetoder og landbruk i hele landet,» skriver organisasjonen i høringsinnspillet.
Assisterende generalsekretær Nora May Engeseth deltok i høring i Næringskomiteen på vegne av organisasjonen tirsdag 11. november.
- Skal det offentlige anskaffelser løse alle samfunnets problemer? Nei. Men for landbruket og for alle vi som spiser mat, er det av betydning hvilke matvarer som kjøpes inn, hvordan disse er tilberedt og ikke minst hvordan de er produsert, sier Engeseth.
Hun mener lovforslaget er et godt utgangspunkt, og at det for landbruket først og fremst handler om oppfølging - og politisk vilje.
- Når det offentlige er en stor markedsaktør, er også offentlige anskaffelser et verktøy for å nå våre øvrige samfunnsmål, inkludert de mat- og landbrukspolitiske målene. Da trenger vi verktøyene for å sørge for at det fungerer, og det handler først og fremst om politisk vilje, sier hun.
Et viktig marked
Det offentlige gjennomfører anskaffelser for nærmere 800 mrd. kroner årlig.
- Det offentlige kjøper inn mat for flere milliarder kroner hvert eneste år. Det offentlige er et eget marked, sier Engeseth.
Og markedet er viktig når endringer skal gjennomføres. I både ny nasjonal strategi for økologisk landbruk og oppskrift for lokalmat, peker regjeringa på offentlige anskaffelser for å nå sine mål.
- Offentlige innkjøp er et kraftig politisk verktøy, og det må brukes aktivt dersom Norge skal nå sine landbrukspolitiske mål, sier Engeseth.
- Når stat og kommune kjøper inn mat, kan de gjennom sine valg bidra til å styrke norsk jordbruk, bidra til mer økologisk, gjøre det enklere for mellomstore grøntprodusenter, sikre arbeidsplasser i distriktene og bidra til å bygge robust, lokal beredskap. Det krever at lovverket gir tilstrekkelig handlingsrom, og ikke minst at det faktisk utnyttes, legger hun til.
Med Stortingets mål om 10 prosent økologisk areal innen 2032, mener Norsk Bonde- og Småbrukarlag at staten må ta en tydelig rolle som innkjøper. I sitt høringsinnspill foreslår de at det settes et mål om at 15 prosent av maten det offentlige kjøper inn, skal være norskprodusert og økologisk.
- Det holder ikke med oppfordringer, vi trenger konkrete mål. Det har tidligere vært et mål om 15 prosent økologisk i offentlige anskaffelser, og vi mener dette målet må gjeninnføres, sier Engeseth.
Beredskap inn i anskaffelsesloven
I lovforslaget er beredskap tatt inn som et samfunnshensyn. Dette er Norsk Bonde- og Småbrukarlag svært positive til. Engeseth peker på at matberedskap er en naturlig del av dette.
- Matproduksjon i hele landet er et sikkerhetsspørsmål. Det må gjenspeiles i både lovverk, forskrifter og veiledere, sier hun.
NBS peker også på at lokal matproduksjon og småskala foredling er en sentral del av den totalberedskapen i et lokalsamfunn.
- Når kommunene får bedre mulighet til å kjøpe mat direkte fra lokale produsenter, styrker vi både næringsgrunnlaget, beredskapen og mangfoldet i norsk matproduksjon, sier Engeseth.
Et av forslagene i regjeringas lovforslag, er å heve innslagspunktet for når anskaffelsesregelverket skal gjelde fra 100 000 kroner til 300 000 kroner.
- En heving av innslagspunktet vil gjøre det enklere for kommuner og institusjoner å kjøpe inn lokalprodusert mat, sier Engeseth.
Helhetlig bærekraft må ligge til grunn
Et annet viktig tema er behovet for et større marked for norsk frukt og grønt. I dag kommer 80 prosent av frukt og grønnsaker i offentlig sektor fra utlandet.
- Dersom Stortinget mener alvor med sjølforsyningsmålet, må det bli enklere for innkjøpere å prioritere norsk frukt og grønt i sine anskaffelser. Det vil være positivt for norske grøntprodusenter, og for folkehelsa, sier Engeseth.
I dag er det krav om 30 prosent vekting av klima og miljø i offentlige anskaffelser. NBS støtter dette kravet, og mener blant annet sertifiseringsmerket for økologisk kan være en måte for innkjøpere å vise at de oppfyller dette kravet.
I høringsnotatet skriver organisasjonen at de «vil understreke at det er helhetlig bærekraft som bør være førende for disse anskaffelsene – miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft. Det betyr at man ikke kan redusere hensynet til klima og miljø til et måltall på CO2-ekvivalenter.»
- Helhetlig bærekraft bør være en tungtveiende føring i alle offentlige anskaffelser. Her er jordbruket en viktig bidragsyter, avslutter Engeseth.