Foto: Gunhild Lesteberg Kjøltvedt
Bakgrunnen for innspillet er et representantforslag fra FrP. Høringsfristen har passert, og komiteen har frist for å avgi sin innstilling i midten av februar. Saken skal etter planen behandles i Stortinget 26. februar.
Representantforslaget kommer som en reaksjon på en intensjon fra avtalepartene i jordbruksoppgjøret 2025 om innføring av krav om bruk av metanhemmere i melkeproduksjon som skal knyttes til husdyrtilskuddet.
Metan er del av naturens kretsløp
I høringsinnspillet peker NBS på at metanutslipp fra drøvtyggere er en del av det naturlige karbonkretsløpet, og ikke kan sammenlignes direkte med utslipp fra fossile energikilder.
Effekten av Bovaer (3-NOP) er begrenset til 4–6 timer. Det betyr at tilsetningen må gis flere ganger om dagen og kontinuerlig for å opprettholde en utslippsreduserende effekt. NBS har tidligere påpekt at dette kunne få følger for beitebruk, fordi dyrene må stå inne for å kunne sikre kontinuerlig tildeling.
Ber Stortinget prioritere tiltak som gir effekt over tid
I stedet for teknologiske snarveier, peker heller NBS på agronomiske tiltak som gir klimaeffekt over tid, men som også bidrar til bærekraftig ressursbruk og som styrker norsk matproduksjon.
Disse tiltakene bidrar til redusert utslipp, økt karbonopptak, bedre avlinger og til å nå Stortingets mål om å øke sjølforsyningsgraden til 50 pst. innen 2030, samtidig som de gir ringvirkninger i lokalsamfunnene.